5G er livsfarlig og kan skade hjernen. Det sier den engelskspråklige russiske TV-kanalen RT og advarer mobilbrukere om å ta i bruk den nye 5G-teknologien.
Men la oss se litt på hva denne russiske TV-kanalen er og hvem som står bak den. Du finner flere av deres programmer i opptak på YouTube. Jeg har selv sett flere av dem.
La meg slå det fast med en gang: RT er en fordekt propagandakanal og er et ledd i Russland’s (les. Putin’s) forsøk på å skape splid, kaos og fragmentering av samholdet mellom de vestlige demokratiene. Amerikansk etterretning har for lenge siden avdekket at kanalen har vært en vesentlig del av den påvirkningen Russerne hadde på det amerikanske presidentvalget i 2016. Hele dette apparatet med fake news fabrikker og falske kontoer på sosiale medier er fremdeles aktive i forsøket på å rive ned etablerte demokratiske institusjoner i vest.
New York Times skriver om dette i dagens utgave (15.05.2019) og nevner at den russiske TV-kanalen påstår at bruk av 5G-nettet vil medføre kreft i hjernen, infertilitet, autisme, svulster i hjertet og Alzheimer – alt uten å belegge det vitenskapelig.
Likevel skal russerne lansere sitt eget 5G-nett. Det ble annonsert av Vladimir Putin allerede 20 februar i år da han med optimisme annonserte at Russland vil få sitt eget 5G-nettverk.
– Dette er økonomisk krigføring, sier Ryan Fox til New York Times. Han er Chief Operating Officer i New Knowledge, et teknologiselskap som spesialiserer seg på å avsløre desinformasjon eller fake news som vi kaller det for tiden.
– Kreml vil elske det om vestlige demokratiske regjeringer blir opptatt av å diskutere dette og derved forsinker den teknologiske utviklingen, sier Molly McKew fra Fianna Strategies, et Washington basert konsulentselskap som jobber med å imøtegå russisk desinformasjon.
TV-kanalen RT distribueres online og via kabel. Følger du programmene deres med et kritisk blikk vil du fort oppdage at de har en skjult agenda, godt dekket av å fremstå som en vanlig TV- og nyhetskanal.
RT er farligere for hjernen din enn 5G noensinne kommer til å bli!
Hvor mange timer bruker du hver uke på Facebook? Hvor mange timer bruker du hver uke på sosiale medier, tid som kunne vært brukt på direkte kommunikasjon og samvær, ansikt til ansikt med mennesker av kjøtt og blod?
Jeg merker det selv. Jeg bruker altfor mye tid foran glassplater, enten det er TV’n, Mac’en, iPad’en eller iPhone’n min. Eller for den saks skyld med min lille Kindle som er stappfulle av bøker jeg aldri får lest fordi jeg hele tiden avspores av alt jeg MÅ følge med på.
Faktisk er det så galt at jeg tror jeg er blitt avhengig av denne digitale stimulansen. Forskere sier at bruken av slike digitale medier faktisk stimulerer produksjonen av hormoner som gjør oss avhengige. Vi blir digitale junkies!
Det er så lenge siden jeg hadde en bok av papir mellom hendene at jeg klarer ikke å huske det, verken når eller hvilken bok det var. En som var på besøk hjemme hos meg spurte om jeg hadde lest alle bøkene i bokhylla – det er mange hundre bøker – og jeg kunne svare at, ja, det har jeg, men det er veldig lenge siden.
Nå spør jeg meg om jeg egentlig leser eller om jeg bare hopper rundt i app’er og websider og bare får med meg usammenhengende bruddstykker, bittesmå biter av virkeligheten.
Den unge og nyvalgte representanten til den amerikanske kongressen, Alexandria Ocasio-Cortez, har mange synspunkter og politiske standpunkter som i USA blir sett på som sosialistiske, men som i Norge vil kunne bli sett på som en politiker midt på den politiske skalaen. Som en norsk verdikonservativ kan jeg faktisk støtte de aller fleste politiske standpunktene hennes.
Alexandria har noen spennende synspunkter på sosiale medier og da spesielt på Facebook som hun bruker i stadig mindre grad. Hun mener at flere av disse sosiale mediene er en fare for folkehelsen!
Faktisk kan jeg støtte henne i det, men de kan også være en fare for demokratiet! Se bare på hvordan Russland brukte Google og Facebook til å manipulere det amerikanske valget. Se hvordan rene “troll-fabrikker” bruker falske nyheter til å splitte mennesker med forskjellige holdninger i enda større grad.
Vi ser dette også i Norge. Nylig gikk det en “nyhet” rundt på Facebook som viste bilder av en “norsk” minstepensjonist og en “norsk” asylsøker. Saken handlet om at “asylsøkeren” fikk mer støtte fra staten enn “minstepensjonisten”. Denne saken fikk en rekke “likes” og ble delt utallige ganger av godtroende mennesker som syntes at dette var urettferdig.
Heldigvis lot saken seg faktasjekke. Den “norske minstepensjonisten” var en asiatisk mann som man hadde hentet bilde av fra et utenlandsk websted. Den “norske asylsøkeren” var heller ikke norsk og også dette bildet var hentet fra et utenlandsk websted. At de hadde satt navn på de to gjorde ikke saken mer korrekt.
Ikke nok med at man jukset med bildene og falske navn – de jukset også med fakta om hvor mye statlig støtte de to “personene” fikk. Ved søk på nettsidene til NAV og UDI finner man lett ut hvordan det forholder seg. En norsk minstepensjonist får flere tusen mer i måneden enn en asylsøker. Dessuten får asylsøkeren bar en viss støtte frem til det foreligger en avgjørelse om opphold. Ingen nekter minstepensjonisten opphold.
Og det er også forskjell på en asylsøker og en flyktning, noe mange ikke ser forskjellen på. Fravær av fakta skaper et feil bilde og dette skaper igjen splid og fremmedhat. Hvor ofte hører vi ikke uttrykket om at “alle disse asylsøkerne tar jobbene fra oss”. Det hender svært ofte at jeg hører dette fra “hvite nordmenn” som lever helt utmerket på det norske trygdesystemet – og kanskje med god grunn – men som kanskje heller ikke ønsker å ha noen jobb selv. Og det mens våre nye landsmenn sliter mer enn noen andre med å skaffe seg jobb fordi de bare vil en eneste ting – forsørge seg selv og bidra til det nye samfunnet de er blitt en del av.
Nettstedet Resett er en slik “troll-fabrikk” som produserer rasistisk propaganda med det for øye å splitte den norske befolkningen i to – de og vi. Nå syter de over at de er blitt utsatt for boikott fra en rekke annonsører som ikke helt hadde fått med seg hva slags organ de annonserte i. Nå mener Resett at denne annonse-boikotten er en trussel for ytringsfriheten. Det er helt feil. Det å trekke tilbake sine annonser er også en ytring og fullt legitimt. Like fullt som at de færreste vil sponse et parti de er uenig med.
I disse dager reduserer jeg selv min aktivitet i sosiale medier. Jeg har ikke kontroll med hvordan Facebook bruker det jeg skriver og det jeg leser. De har bevist gang på gang at de gir opplysningene om brukerne til dem som betaler mest. Disse igjen bruker informasjonen til å kartlegge oss politisk og som forbrukere, for så å målrette budskap mot oss. Jeg kan ikke lenger stole på at det som presenteres for meg på Facebook er rene fakta og ikke fabrikkerte “fake news”.
Derfor vil jeg nå holde meg til min egen blogg der jeg kan være min egen herre og ha full kontroll og redaktøransvar for det som presenteres. Så vil jeg holde meg til websteder og nyhetskilder jeg vet baserer seg på gode, gammeldagse journalistiske kriterier og kildekritikk. Lenge leve de seriøse avisene (de blir dessverre færre).
Jeg forsvinner ikke helt fra de sosiale mediene, men jeg vil redusere inntaket av de farlige giftene som forvrenger verdensbildet og som stjeler min fokus fra det som er viktigst her i livet – å ville det gode, det sanne og det som er kjærlighet!
De klår på damene i fylla og sender porno til fjortiser. Det er et høyverdig liv disse politikerne fører.
Men når de blir tatt med buksa nede av den gravende pressen blir de sure og føler seg forfulgte. Da sutrer de over at det går ut over dem og deres nærmeste. De sutrer over at mediene ødelegger den politiske karrieren deres sånn at de ikke blir gjenvalgt.
Nei, akkurat. Og det er akkurat det som skal skje når politikere blotter sin egentlige personlighet på dette viset. Da er de ikke lenger forbilder for oss velgere. Da har vi ikke tillit til dem og da kan de ikke være tillitsmenn.
Så enkelt er det. Det er ikke medienes skyld at disse politikerne havner i uføret. Det er de selv som har sørget for det. Det er selve gjerningen de har gjort som en årsaken til at det går ut over dem, at de blir sykemeldte, at det går med milevis av avispapir på å avdekke deres tillitsbrudd, avsløre deres gemene oppførsel.
Vi må ha politikere vi kan stole på. Ikke politikere som plutselig får lyst på “lammekjøtt” straks de har fått seg en dram. Om slike politikere kommer til avgjørende makt i en regjering blir de lettvinte mål for fremmede makter som setter ut honning-feller for ta styring over dem. Slike politikere er en risiko for rikets sikkerhet. Derfor må de tas.
Mediene må gjøre sin forbannede plikt og grave bak politiker-fasadene – avsløre hvem de egentlig er. De må løfte hver sten, grave i historien og sjekke om de har rent mel i posen og følger de lover og regler de selv har vært med på å lage.
Journalister skal være politikernes revisorer og sjekke at alt er i orden. At de er “compliant” som det heter i dataverdenen.
Så ber disse politikerne om forlatelse, sier de har lært, at de skal gjøre seg fortjente til ny tillit. Og de får en ny sjanse av sine partikolleger. Men så plumper de uti igjen så det holder.
Nei, slike politikere skal ikke få fornyet tillit uansett hvor mange krokodilletårer de presenterer i beste sendetid på TV. Når de har vist at de er umodne, ofte middelaldrende menn, så trenger vi dem ikke lenger i politikken. Da har de satt to strek under svaret og bekreftet at de ikke har det som skal til for å bli troverdige, etiske, skikkelige og uhildede politikere.
Nåde det partiet som lar slike politikere få en “second chance”. Det partiet bør ikke få våre stemmer. Vår stemmeseddel er vår makt. Og den makten må vi bruke.
Finansavisen skrev den 17. april om hvordan rundt 4.000 lekkede dokumenter fra Facebook viste hvordan selskapet hadde delt brukernes personprofiler for å øke inntektene sine.
Det var NBC News som opprinnelig avslørte at rundt 4.000 eposter, nett-samtaler, presentasjoner, regneark og møtereferater viste hvordan Facebooks toppsjefer hadde belønnet noen av sine største kunder med å gi dem informasjon fra sluttbrukernes personprofiler. Til og med bildene, vennelistene og personlige forhold til disse brukerne hadde de delt med store annonse-kunder som f.eks. Amazon. Samtidig sørget de for at andre kunder, mindre viktige og med mindre annonseomsetning, ikke fikk tilgang til samme informasjon.
I følge avsløringene skjedde det i årene mellom 2011 og 2015 i en periode da Facebooks eier og grunnlegger, Mark Zuckerberg, var veldig aktivt ute og offentlig hevdet at selskapet la spesiell vekt på å beskytte Facebook-brukernes personlige informasjon.
Har DU tenkt over hva som skjer med den informasjonen du deler på Facebook, hvilke saker du setter tommelen opp for, hva du kommenterer, hvem du har som venner, hvilke annonser du kikker på? Tenker du over at alt dette blir registrert av Facebook som så danner seg et inntrykk av ditt “mønster” og derved kartlegger din seksuelle legning, ditt politiske ståsted, vet nøyaktig hvem du omgås og hva disse igjen står for, kjenner alle dine venner. Er du egentlig klar over hvilket edderkoppnett som spinnes rundt livet ditt når du er aktiv på Facebook?
Går du inn på mine Facebook-sider så tar det deg ikke mange sekundene å finne ut f.eks. hvor jeg står rent politisk. Det er ingen hemmelighet at jeg synes Donald Trump er en idiot og en kjeltring som demonterer demokratiet i USA og er en fare for verdensfreden. Så om Trump får det som han vil og stenger grensene med streng kontroll av hvordan vi f.eks. har ytret oss om ham på sosiale medier, så vil vi kanskje bli nektet adgang til USA. Det er en kjent sak at han forsøker å stanse alle som er uenige med ham eller ikke liker ham. Det ser vi av alt han skriver på Twitter.
Vel, i det siste har jeg tenkt mye på hvor mye tid jeg bruker på Facebook til å ytre min avsky for Trump og at jeg ved å dele min frustrasjon nettopp på Facebook gjør det enklere for dem som eventuelt ville måtte ønske å overvåke lille meg. Så jeg flytter mine kommentarer til min egen blogg, selv om det sikkert er veldig naivt fordi den også sikkert kan overvåkes.
Jeg kan ikke la være å ytre mine meninger, da har de som ikke liker meningene mine vunnet. Ytringsfriheten er ikke verd fem flate øre om vi ikke bruker den. Og da har vi som er tilhengere av folkestyre, ikke oligark-styre, tapt. Den som tier samtykker heter det i et gammelt ordtak.
Men en ting er klart – jeg kommer ikke til å la Facebook selge sjelen min! Da kan jeg like godt selge den til djevelen. Kanskje tar jeg skrittet helt ut og forlater Facebook for godt – igjen…
Neste gang vi skal fortelle en historie om en situasjon der vi ble positivt eller negativ overrasket synes jeg vi skal tenke litt mer over hva ordet sjokk egentlig betyr. Det blir nemlig ofte betydelig overdrevet og misbruk av noe langt mer alvorlig, uten at dette har noe med historien til Erna og Sindre å gjøre.
Jeg vet ikke om Vy er det beste navnet NSB kunne fått, men det er vel ikke verre enn noe annet.
At NSB trenger fornyelse er det vel ingen tvil om. Både når det gjelder komfort, kvalitet, punktlighet og kapasitet. Om de følger opp det også – og ikke bare hvordan de fremstår i markedsføringen og designet – så kan de være på rett spor.
Same shit – new wrapping, heter det i markedsførings-kretser. Samme innhold, men ny innpakning. Det bør ikke herske tvil om at den beste markedsføringen for et togselskap er kvaliteten på tjenestene de leverer.
Janne Carlsson gjennomførte i sin tid en storstilt re-branding av SAS, noe som resulterte både i bedre service, punktlighet og økt passasjerantall. Det kan også skje med NSB fordi en slik fornyelse også kan virke inspirerende på de ansatte og gi ny energi til selskapet.
Saken er at NSB burde gjort dette for lenge siden, men det skjedde ikke før de fikk konkurranse og tapte et betydelig anbud i kamp mot et annet privat togselskap som forstod at markedsføring og servicegrad er det som skaper suksess.
Så NSB er temmelig sent ute.
Så kan kritikerne hyle og skrike så mye de vil over navnevalget. Surmagede synsere som har mengder av meninger om temaer de slett ikke har forstand på får plass i beste sendetid og spaltemeter på spaltemeter.
Norges mest surmagede politiker, Marit Arnstad, kritiserer det nye navnet på NSB for at det ikke sier noe om hva selskapet gjør og fremholder at pengene burde vært brukt til å kjøpe nye togvogner – som om du får et nytt togsett til 280 millioner!
Selv representerer hun Senterpartiet, partiet som har et navn som strider mot alt partiet står for – sentralisme – og som egentlig het Bondepartiet i sin tid. Burde ikke partiet hete Distriktspartiet?
Og Arbeiderpartiets jernbanetalsmann, Sverre Myrli, sutrer over det nye navnet til NSB som en mulighet til å fremme hva han egentlig mener; at all transport her i landet bør være på statens hender og være en monopol-bedrift under politikernes (les. Arbeidspartiet) kontroll.
Arbeiderpartiets jernbanetalsmann er ikke akkurat noe drivende lokomotiv i jernbanepolitikken, men slingrer seg sakte frem i bakerste vogn med risiko for å bli helt frakoblet ved neste sporskifte.
Han glemmer hvordan NSB var den gangen staten styrte alt og politikerne bestemt hver eneste melkerampe togene skulle stoppe ved. Han glemmer også at NSB under hans partis regjering var et stebarn som kun fikk småpenger og sakket etter og at det i dag, under en borgerlig regjering, satses mer på jernbane enn noensinne.
Han synes dessuten å tro at til og med Equinor er en statsbedrift og fortsatt burde hete Statoil, selv om selskapet hadde et overveiende flertall av privateide og ikke statlig eide aksjer.
Men NSB har allerede hatt suksess med sitt nye navn Vy. De har allerede fra dag én fått så mye omtale både i etermedier, presse og sosiale medier at reklameverdien er langt mer verd enn de 280 millionene over tre-fire år som de skal bruke på ny grafisk design, ny dekorasjon av togene, nye uniformer – intern og ekstern markedsføring.
Kritikerne gikk rett i fella. De har gitt NSB og Vy mer omtale enn selskapet har fått til sammen de siste 10 årene. Reklamefolkene bak re-brandingen til NSB har fått full uttelling for sine psykologiske grep og de surmagede kritikerne fremstår nå som nyttige idioter. De har bidratt til at Vy i løpet av få minutter allerede har satt seg som et kraftig varemerke i den norske befolkningen.
I min tid som journalist for evigheter siden var jeg så heldig å få intervjue sirkuskongen Arne Arnardo. Om noen kunne markedsføring og varemerkebygging så var det han:
– Samme hva de sier om Arnardo, bare de sier Arnardo!
Så er det offisielt, det de fleste regnet med, men håpet i det lengste ikke skulle skje. Google legger ned Google + for forbrukere. Jeg er litt usikker på om det egentlig er et tap, for det gikk ikke lang tid før jeg sluttet å bruke applikasjonen.
Det er som med IBM’s Watson Workplace – det ble aldri noen kommersiell suksess selv om løsningen var både intelligent og nyttig. Begge løsningene var aldri nyttige nok til at noen var villig til å betale for dem.
Både Google + og Watson Workspace (den siste en Slack-lignende greie med kunstig intelligens) legges ned i disse dager. Begge er varslet og man har fått en viss tid på laste ned den informasjonen man har lagret i dem med hjelp av en liten snutt som begge har laget for formålet. Google + forsvinner i april og da vil alt innhold fjernes. Watson Workspace (må ikke forveksles med AI-løsningen Watson) forsvinner i månedsskiftet februar/mars.
Den unge og nyvalgte representanten til den amerikanske kongressen, Alexandria Ocasio-Cortez, har mange synspunkter og politiske standpunkter som i USA blir sett på som sosialistiske, men som i Norge vil kunne bli sett på som en politiker midt på den politiske skalaen. Som en norsk verdikonservativ kan jeg faktisk støtte de aller fleste politiske standpunktene hennes.
