Symfoni-middag i god tradisjon med gamle venner…


Det var med glede og forventninger jeg dro avsted til House of Blues i Downtown Disney i går kveld. Og det var også stor gjensynsglede når man traff gamle venner fra tidligere Lotusphere.

I år var jeg plassert på et bord for bloggere, noe som var utrolig hyggelig! Å prate med blogger-kolleger fra andre land er utrolig lærerikt. Det gir mange spennende samtaler og mye nyttig informasjon.

Glade gjensyn
Ikke minst var det fint å se igjen Joe Litton. Vi satt sammen også i fjor ved Symfoni-middagen. Det er en spesiell historie med Joe som jeg gjerne deler med andre for å vise hvor gjestfrie amerikanerne er:

Etter Lotusphere i fjor reiste den norske Lotus-gjengen til Tampa hvor vi tok inn på et hotell langt utenfor byen. Jeg satt på rommet mitt og blogget da det plutselig dukket opp et chat-vindu på skjermen. Det var Joe: – Arne, er du i Tampa? Det bekreftet jeg og så sa han: – Vent et sekund!

Så kom han tilbake: – Jeg bor i Tampa og nå lurer jeg på om du kunne tenke deg å spise middag sammen med meg og min kone i kveld.

Wow, tenkte jeg, og takket ja. Og tror du ikke Joe og fruen kom til hotellet og hentet meg, kjørte den lange veien inn til Tampa, bød på fiskemiddag (perfekt, jeg elsker fisk) og kjørte meg hele den lange veien tilbake også. Det kaller jeg maksimal gjestfrihet.

Spesielt miljø
Lotusphere er spesiell, det er et eget miljø der mange av deltakerne har deltatt år etter år. Dette var det 17 Lotusphere i rekken og der ute i den 7.000 personer store flokken er det oppstått en egen kultur der samhandlingen, fred og fordragelighet, utveksling av kunnskap og informasjon er i senter. Og så alt det sosiale.

Bloggerne på Lotusphere har sin egen subkultur og kan nesten sees på som en egen stamme. De følger med hverandre. En av de mest kjente bloggerne er Bruce Elgort. Her om dagen satte jeg meg ved et helt ledig bord i den enorme lunsj-salen. Så kom det en gjeng og satte seg. Plutselig spurte en av dem hvem jeg var og jeg sa navnet mitt. – Arne Nielsen!!??, ropte Bruce Elgort ut og strakk begeistret armene i været. – I need a picture of You!

Så viser det seg altså at noen av gutta rundt bordet hadde fulgt bloggen min en stund. De bruker plugins i browserne som oversetter fra norsk til engelsk. Så nå skjønte jeg hvem disse underlige bloggleserne mine i USA var – jeg hadde bare sett dem i bloggstatistikken min, men aldri funnet identiteten på dem. – Weird, som de sier “over here”.

Familiemiddag
Den årlige middagen som arrangeres i god tradisjon på House of Blues er populær. Det er mat for enhver smak og ikke mninst for meg som elsker østers, kreps og sjømat. Men her er også masser av mat både for kjøtt- og plante-etere. Og dessuten mye moro.

Kulturinnslag
Nytt av året var underholdningen som var en helt ny vri på. En av mine blogger-kolleger, John Vaughan, er ikke bare en ivrig blogger, han er også poet. Det visste jeg ikke, så overraskelsen hos meg var stor da John gikk opp til mikrofonen og leste et stykke av den norske dikteren Rolf Jakobsen som han selv hadde oversatt til amerikansk. Fantastisk. Ikke bare en kveld med mat, drikke og rå latter, men også med innslag av kultur! Dette likte jeg, kjære Trond-Are Utle!

En ting er sikkert: Kommer jeg til Lotusphere også neste år, så kommer jeg også på Symfoni Collaboration Dinner. Dere kan anse meg som allerede påmeldt!

Kveldens morsomste ordveksling?

– Arne, skal du synge?
– Ja…?
– Da må jeg ha ost!
– Må du spise ost dersom jeg skal synge?
– Nei, jeg skal putte den i ørene!

Tagged with: