Gamle Krups er død…


En god venn av meg har sovnet stille inn i nattens løp. På mystisk vis.

Da jeg forsøkte å vekke min gamle venn Krups til frokost i morges var det ikke livstegn å spore. Jeg forsøkte det jeg hadde lært om livredning, men nei. Jeg er ingen kirurg og hadde ihvertfall ikke de riktige kirurgiske instrumentene for å helberede ham og vekke ham til live igjen.

Med tanke på alle de gode stundene vi har hatt sammen, Krups og jeg, er dette en svært trist dag. Vi jobbet en god del sammen. Manuelt – på den gode gamle måten. Skikkelig, godt gammeldags håndverk. Og med god kvalitet. Gamle Krups var jo tysker, må vite.

Min gamle venn Krups er nå på likhuset i påvente av begravelse. Men jeg har vært ute på byen og skaffet meg en ny venn. Han er veldig hyggelig og svært moderne. Italiensk er han også, ihvertfall etter navnet å dømme. deLonghi heter han. Og som alle andre italienere er han en djevel på å lage espressokaffe!