NSB lurte alle og kritikerne ble nyttige idioter


Jeg vet ikke om Vy er det beste navnet NSB kunne fått, men det er vel ikke verre enn noe annet.

At NSB trenger fornyelse er det vel ingen tvil om. Både når det gjelder komfort, kvalitet, punktlighet og kapasitet. Om de følger opp det også – og ikke bare hvordan de fremstår i markedsføringen og designet – så kan de være på rett spor.

Same shit – new wrapping, heter det i markedsførings-kretser. Samme innhold, men ny innpakning. Det bør ikke herske tvil om at den beste markedsføringen for et togselskap er kvaliteten på tjenestene de leverer.

Janne Carlsson gjennomførte i sin tid en storstilt re-branding av SAS, noe som resulterte både i bedre service, punktlighet og økt passasjerantall. Det kan også skje med NSB fordi en slik fornyelse også kan virke inspirerende på de ansatte og gi ny energi til selskapet.

Saken er at NSB burde gjort dette for lenge siden, men det skjedde ikke før de fikk konkurranse og tapte et betydelig anbud i kamp mot et annet privat togselskap som forstod at markedsføring og servicegrad er det som skaper suksess.

Så NSB er temmelig sent ute.

Så kan kritikerne hyle og skrike så mye de vil over navnevalget. Surmagede synsere som har mengder av meninger om temaer de slett ikke har forstand på får plass i beste sendetid og spaltemeter på spaltemeter.

Norges mest surmagede politiker, Marit Arnstad, kritiserer det nye navnet på NSB for at det ikke sier noe om hva selskapet gjør og fremholder at pengene burde vært brukt til å kjøpe nye togvogner – som om du får et nytt togsett til 280 millioner!

Selv representerer hun Senterpartiet, partiet som har et navn som strider mot alt partiet står for – sentralisme – og som egentlig het Bondepartiet i sin tid. Burde ikke partiet hete Distriktspartiet?

Og Arbeiderpartiets jernbanetalsmann, Sverre Myrli, sutrer over det nye navnet til NSB som en mulighet til å fremme hva han egentlig mener; at all transport her i landet bør være på statens hender og være en monopol-bedrift under politikernes (les. Arbeidspartiet) kontroll.

Arbeiderpartiets jernbanetalsmann er ikke akkurat noe drivende lokomotiv i jernbanepolitikken, men slingrer seg sakte frem i bakerste vogn med risiko for å bli helt frakoblet ved neste sporskifte.

Han glemmer hvordan NSB var den gangen staten styrte alt og politikerne bestemt hver eneste melkerampe togene skulle stoppe ved. Han glemmer også at NSB under hans partis regjering var et stebarn som kun fikk småpenger og sakket etter og at det i dag, under en borgerlig regjering, satses mer på jernbane enn noensinne.

Han synes dessuten å tro at til og med Equinor er en statsbedrift og fortsatt burde hete Statoil, selv om selskapet hadde et overveiende flertall av privateide og ikke statlig eide aksjer.

Men NSB har allerede hatt suksess med sitt nye navn Vy. De har allerede fra dag én fått så mye omtale både i etermedier, presse og sosiale medier at reklameverdien er langt mer verd enn de 280 millionene over tre-fire år som de skal bruke på ny grafisk design, ny dekorasjon av togene, nye uniformer – intern og ekstern markedsføring.

Kritikerne gikk rett i fella. De har gitt NSB og Vy mer omtale enn selskapet har fått til sammen de siste 10 årene. Reklamefolkene bak re-brandingen til NSB har fått full uttelling for sine psykologiske grep og de surmagede kritikerne fremstår nå som nyttige idioter. De har bidratt til at Vy i løpet av få minutter allerede har satt seg som et kraftig varemerke i den norske befolkningen.

I min tid som journalist for evigheter siden var jeg så heldig å få intervjue sirkuskongen Arne Arnardo. Om noen kunne markedsføring og varemerkebygging så var det han:

– Samme hva de sier om Arnardo, bare de sier Arnardo!

Sånn er det når man har Vy-er!