Trond Giske og Ulf Leirstein – hva er egentlig problemet?


De klår på damene i fylla og sender porno til fjortiser. Det er et høyverdig liv disse politikerne fører.

Men når de blir tatt med buksa nede av den gravende pressen blir de sure og føler seg forfulgte. Da sutrer de over at det går ut over dem og deres nærmeste. De sutrer over at mediene ødelegger den politiske karrieren deres sånn at de ikke blir gjenvalgt.

Nei, akkurat. Og det er akkurat det som skal skje når politikere blotter sin egentlige personlighet på dette viset. Da er de ikke lenger forbilder for oss velgere. Da har vi ikke tillit til dem og da kan de ikke være tillitsmenn.

Så enkelt er det. Det er ikke medienes skyld at disse politikerne havner i uføret. Det er de selv som har sørget for det. Det er selve gjerningen de har gjort som en årsaken til at det går ut over dem, at de blir sykemeldte, at det går med milevis av avispapir på å avdekke deres tillitsbrudd, avsløre deres gemene oppførsel.

Vi må ha politikere vi kan stole på. Ikke politikere som plutselig får lyst på “lammekjøtt” straks de har fått seg en dram. Om slike politikere kommer til avgjørende makt i en regjering blir de lettvinte mål for fremmede makter som setter ut honning-feller for ta styring over dem. Slike politikere er en risiko for rikets sikkerhet. Derfor må de tas.

Mediene må gjøre sin forbannede plikt og grave bak politiker-fasadene – avsløre hvem de egentlig er. De må løfte hver sten, grave i historien og sjekke om de har rent mel i posen og følger de lover og regler de selv har vært med på å lage.

Journalister skal være politikernes revisorer og sjekke at alt er i orden. At de er “compliant” som det heter i dataverdenen.

Så ber disse politikerne om forlatelse, sier de har lært, at de skal gjøre seg fortjente til ny tillit. Og de får en ny sjanse av sine partikolleger. Men så plumper de uti igjen så det holder.

Nei, slike politikere skal ikke få fornyet tillit uansett hvor mange krokodilletårer de presenterer i beste sendetid på TV. Når de har vist at de er umodne, ofte middelaldrende menn, så trenger vi dem ikke lenger i politikken. Da har de satt to strek under svaret og bekreftet at de ikke har det som skal til for å bli troverdige, etiske, skikkelige og uhildede politikere.

Nåde det partiet som lar slike politikere få en “second chance”. Det partiet bør ikke få våre stemmer. Vår stemmeseddel er vår makt. Og den makten må vi bruke.