Fantastisk hjelpsomme mennesker


Det finnes noen fantastisk hjelpsomme mennesker et sted der ute i verden. Stadig ringer de meg og vil hjelpe meg med mine dataproblemer. Bare denne uken har de ringt meg tre ganger – sist nå på lørdag akkurat da jeg stod på badet splitter naken og hadde skrudd på vannet for å gå i dusjen.

De ringte meg på klokka mi – ja, bare for å skryte så har jeg en sånn AppleWatch med innebygget mobiltelefon og EKG-overvåking av hjertet mitt. Jeg tror begge funksjonene fikk litt å jobbe med sånn som jeg skvatt.

Det var en veldig hyggelig og hjelpsom damestemme i andre enden. Snakket en smule gebrokkent engelsk, nærmest med en litt indisk schwung, selv om hun ringte fra et norsk telefonnummer – 21 62 78 11.

Hun ringte meg for å hjelpe meg med problemene jeg hadde med datamaskinen min, men jeg var jo naken og på badet med en fremmed dame i øret. Det hadde nok ikke min elskede kone satt noe pris på så jeg mumlet et eller annet nordnorsk dialektuttrykk (de er ikke alltid så egnet til de finere salonger) og la på, uhøflig, ubehøvlet og uslepen grovkornet nordlending som jeg jo er.

Det ringte en slik dame tidligere i uken også. Det skjedde mens jeg satt og kjørte bil sammen med min elskede hustru. Denne damen ville gjerne hjelpe meg og sa hun kom fra Microsofts Support Laboratorium. Det hørtes spennende ut. Jeg har ikke hatt kontakt med et laboratorium siden jeg hadde sommerjobb på min fars tannlege-klinikk en gang på sekstitallet.

Damen var vennlig nok hun, hjelpsom som bare det og jeg skjønner godt at folk har problemer med sine Windows-programmer i ny og ne. Virus og mikk og makk. Det har jeg også hatt – en gang for lenge, lenge, lenge siden. Det var den gangen Microsoft hadde et operativsystem som het Vista (tror jeg). Det var den gangen systemet krasjet og slettet over 2.000 bilder av ungene mine – bilder fra da de var små og uforglemmelige. De bildene fikk jeg aldri tilbake – de er bare minner i hodet mitt – den minnebrikken som heldigvis – tross langt fremskreden alder fremdeles virker.

Nå ja, det var da jeg begravde Microsoft for evig og alltid. Siden da har jeg aldri hatt en Windows PC i mitt private eie. Riktignok benyttet jeg en bærbar IBM Thinkpad med Windows som jeg fikk utlevert som arbeidsredskap i min tid i IBM, men bare frem til den dagen IBM tillot de ansatte å bruke datamaskiner fra Apple.

Så ikke skjønner jeg hvordan disse hjelpsomme englene som ringer med et par – tre ganger i uken har fått det for seg at jeg har trøbbel med min Windows PC. Har de en hemmelig formel som kan trylle frem mine to tusen etterlengtede bilder av de små herlige, kjærlige rakkerungene mine? Og det fra en PC som for lenge siden er blitt skrapmetall? I så fall gjør de mirakler – og da er de virkelig engler!

Tror jeg skal kjøre innom en sportsforretning og kjøpe meg en dommerfløyte. Neste gang de ringer skal jeg smile ondskapsfull, trekke inn maksimalt med luft i lungene og blåse STRAFFE!

Hørt om øresus?

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.