Elefantjakt er ikke noe å skryte av – tvert i mot


På forsiden av dagens utgave av Dagens Næringsliv poserer XXL-sjef Øivind Tidemandsen med et jaktbytte i Afrika sammen med en rifle med kikkertsikte. Dette bildet fungerer tydeligvis som et symbol og bevis for manndom for den søkkrike sportskjede-eieren.

Det er det på ingen måte. Det minner mer om en mann som har mistet potensen og trenger å fortelle en historie som skal bevise det motsatte. Det er nemlig ikke noe bevis på at man er sterk, mandig og et ekte mannfolk at man har drept noen av de største og stillestående målskivene som fins – dyrene i Afrika.

Jeg vet det, for jeg har vært der og skutt løver, elefanter, giraffer, gnuer, sebraer og en rekke andre spennende dyr på bare fem-seks meters hold. Med kamera – uten telelinse. Da jeg var guttunge var jeg over meg av begeistring for filmer fra det afrikanske kontinentet og hvilke kunst det måtte være å fange dem på film.

Da jeg ble voksen og utdannet fotograf, oppdaget jeg at det vanskeligste var å tjene nok penger til flybilletten og oppholdet. Resten går som en lek når du har lokale kjentfolk med deg og en trygg Landrover å hoppe inn i dersom dyrene skulle utvise aggressivitet fordi du kommer dem for nær. Jeg har selv fotografert løver med normalobjektiv (50 mm) på fire-fem meters hold. Det kunne jeg trygt gjøre fordi løven var blodig rundt kjeften – den var mett og i Afrika er det slik med både mennesker og dyr at om man er mett så jakter man ikke mer før man blir sulten igjen. Man samler ikke mat i skuffer og skap som oss – vi som er oppvokst på et rekesmørbrød.

Nei, jeg synes ikke noe om disse trofé-bildene fra Afrika, verken når sjefen for XXL gjør det eller de sjels-grunne sønnene til Donald Trump. De er ikke modige mannfolk – det er ikke sin styrke de viser frem – det er pengene sine – og det gjør dem små, i mine øyne.

Nei, da er Onkel Skrue mye tøffere. Han bader i pengebingen sin og viser sitt sanne jeg. Det er mannfolk det.